Dysartri

Dysartri er en motorisk talevanske som oppstår når sykdom eller skade i nervesystemet påvirker musklene og bevegelsene som brukes når vi snakker.

Talen kan blant annet bli utydelig, svak, langsom, rask eller anstrengt. Stemmen, pustestøtten og rytmen i talen kan også bli påvirket.

Hvor mye talen påvirkes varierer fra person til person. Noen har lette forandringer som først og fremst merkes når de er slitne eller snakker lenge, mens andre kan ha betydelige vansker med å gjøre seg forstått.

Ved dysartri vet personen hva han eller hun ønsker å si. Det er selve utførelsen av talen som er påvirket.

Hvordan kan dysartri påvirke talen?

For å produsere tydelig tale må pust, stemme, artikulasjon og taletempo fungere sammen og koordineres raskt og presist.

Ved dysartri kan ett eller flere av disse områdene bli påvirket.

Trykk på temaene nedenfor for å lese mer.

  • For å uttale ord tydelig må blant annet lepper, tunge og kjeve bevege seg raskt og presist.

    Ved dysartri kan bevegelsene bli langsommere, svakere, mindre presise eller dårligere koordinert. Lyder kan derfor bli mindre tydelige og ord kan flyte mer sammen.

    Hvor forståelig talen er kan også variere med blant annet taletempo, tretthet og hvor komplisert det man ønsker å si er.

    Logopedisk behandling kan blant annet rette seg mot tydeligere artikulasjon og strategier som gjør talen lettere å forstå.

  • Dysartri kan påvirke stemmen på forskjellige måter avhengig av hvilken del av nervesystemet som er påvirket.

    Stemmen kan blant annet bli svak, luftig, hes, presset eller ustabil. Noen opplever også redusert variasjon i stemmestyrke eller tonehøyde.

    Dersom stemmen er svak, kan det bli spesielt vanskelig å gjøre seg hørt i større rom eller når det er bakgrunnsstøy.

  • Tale er avhengig av et godt samspill mellom pust og stemme.

    Ved dysartri kan det bli vanskeligere å koordinere pusten med talen. Noen snakker med korte ytringer, må trekke pusten oftere eller opplever at stemmen blir svakere mot slutten av en setning.

    Det kan derfor være aktuelt å arbeide med hvordan pust, stemme og tale koordineres.

  • Taletempoet kan bli både langsommere og raskere ved dysartri. Hos noen kan tempoet også variere mye.

    Dersom talen går for raskt, kan lyder og stavelser flyte sammen. En svært langsom tale kan på sin side gjøre det krevende å opprettholde en naturlig samtalerytme.

    Det kan arbeides med strategier for å regulere tempoet, bruke hensiktsmessige pauser og gjøre talen lettere å forstå.

  • Prosodi handler om rytmen og melodien i talen - hvordan vi varierer tonehøyde, stemmestyrke, tempo og betoning når vi snakker. Denne variasjonen bidrar til å formidle mening, følelser og hva vi ønsker å fremheve.

    Ved dysartri kan prosodien bli påvirket. Talen kan for eksempel bli mer monoton, få mindre variasjon i tonehøyde og styrke, eller få endringer i rytme og betoning.

    I logopedisk behandling kan det ved behov arbeides med talemelodi, rytme og betoning for å gjøre talen tydeligere og mer naturlig.

  • Dysartri skyldes en skade eller sykdom som påvirker nervesystemets kontroll over talemuskulaturen.

    Det kan blant annet forekomme ved:

    • hjerneslag

    • traumatisk hjerneskade

    • Parkinsons sykdom

    • multippel sklerose (MS)

    • amyotrofisk lateral sklerose (ALS)

    • cerebral parese

    • andre nevrologiske sykdommer og skader

    Hvordan dysartrien kommer til uttrykk avhenger blant annet av hvilken del av nervesystemet som er påvirket og hvor omfattende påvirkningen er.

Les mer om dysartri her

Dysartri og afasi er ikke det samme

Dysartri og afasi kan begge oppstå etter for eksempel et hjerneslag, men påvirker forskjellige deler av kommunikasjonen.

Ved dysartri er det den motoriske utførelsen av talen som er påvirket. Personen vet hva han eller hun ønsker å si, men musklene og bevegelsene som brukes til tale fungerer ikke som tidligere.

Ved afasi er selve språkfunksjonen påvirket. Det kan føre til vansker med å finne ord, formulere setninger, forstå språk, lese eller skrive.

Det er mulig å ha både dysartri og afasi samtidig.

Logopedisk behandling ved dysartri

Logopedisk behandling tilpasses årsaken til dysartrien, hvilke deler av talen som er påvirket og hva som er viktig for den enkelte.

Det kan blant annet arbeides med:

  • tydeligere artikulasjon

  • stemmestyrke og stemmebruk

  • koordinering av pust og tale

  • taletempo og pauser

  • rytme og betoning

  • strategier for å gjøre talen lettere å forstå

Målet er å gjøre kommunikasjonen så tydelig og funksjonell som mulig i hverdagen.

Treningen kan derfor også rette seg mot konkrete situasjoner som telefonsamtaler, samtaler med flere personer, kommunikasjon i støyende omgivelser eller andre situasjoner som er viktige for den enkelte.

Når talen ikke er tilstrekkelig

Ved mer uttalt dysartri kan det være vanskelig å gjøre seg forstått gjennom tale alene.

Da kan talen støttes med andre kommunikasjonsmåter. Dette kan være enkle strategier som å skrive eller peke på første bokstav i et ord, eller bruk av tekst, bilder og digitale kommunikasjonshjelpemidler.

Slike løsninger omtales ofte som alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Målet er ikke nødvendigvis å erstatte talen, men å sikre at personen har gode muligheter til å kommunisere dersom talen alene ikke er tilstrekkelig.

Individuell oppfølging

Individuell logopedisk oppfølging tilpasses den enkeltes talevansker, behov og mål.

Oppfølgingen kan bestå av kartlegging, målrettet trening, kommunikasjonsstrategier og et individuelt tilpasset egentreningsprogram.

Øvelser og strategier justeres underveis etter funksjon og utvikling. Ved behov kan også pårørende involveres og få veiledning i hvordan kommunikasjonen kan støttes.

Digital oppfølging

Det er også mulig å gjennomføre logopedisk oppfølging digitalt. Dette kan være et godt alternativ dersom du bor langt unna et logopedtilbud, er på ferie eller reise, har utfordringer med å møte fysisk, eller ønsker fleksibiliteten ved å kunne gjennomføre timene hjemmefra.

For å benytte digital oppfølging bør du være komfortabel med å bruke PC eller nettbrett/iPad til videosamtaler. Ved behov kan en pårørende være til stede og hjelpe med det tekniske.

Ved behov, og dersom det er praktisk mulig, kan digitale timer kombineres med fysisk oppfølging.

Når bør du ta kontakt?

Det kan være aktuelt med logopedisk oppfølging dersom talen har blitt mindre tydelig, stemmen svakere eller annerledes, taletempoet har endret seg, eller det har blitt vanskeligere å gjøre seg forstått i samtaler.

Ved plutselig oppståtte talevansker uten kjent årsak skal man ikke vente på logopedisk vurdering. Plutselige talevansker kan være tegn på hjerneslag og krever akutt medisinsk vurdering.

Du kan ta kontakt med Wiig Logopedi dersom du ønsker mer informasjon om kartlegging eller logopedisk behandling ved dysartri.