Dysfagi - svelgevansker
Dysfagi betyr vansker med å spise, drikke eller svelge. Vanskene kan oppstå i ulike deler av svelgeprosessen og variere fra lette utfordringer til mer omfattende svelgevansker.
Noen opplever at mat eller drikke er vanskelig å få ned, mens andre hoster under måltider, bruker lang tid på å spise eller opplever at mat blir liggende igjen i munnen eller setter seg fast.
Svelgevansker kan påvirke både ernæring, væskeinntak, helse og livskvalitet. Det er derfor viktig at vedvarende eller nyoppståtte svelgevansker blir tatt på alvor og vurdert nærmere.
Hvordan foregår en normal svelging?
Å svelge er en kompleks prosess som krever et presist samspill mellom en rekke muskler og nerver.
Svelgingen starter allerede når maten bearbeides i munnen. Tungen samler og transporterer maten bakover, før svelgerefleksen utløses og maten eller drikken føres gjennom svelget og videre ned i spiserøret.
Samtidig må luftveiene beskyttes slik at mat og drikke ikke kommer ned mot lungene.
Når deler av denne prosessen ikke fungerer som de skal, kan det oppstå dysfagi.
Tegn på svelgevansker
Svelgevansker kan komme til uttrykk på forskjellige måter.
Tegn kan blant annet være:
hosting eller kremting under eller etter måltider
vansker med å tygge eller bearbeide maten
mat eller drikke som renner ut av munnen
mat som blir liggende igjen i munnen
behov for flere svelg for samme munnfull
følelse av at mat setter seg fast
våt eller surklete stemme etter mat eller drikke
måltider som tar betydelig lengre tid enn tidligere
vansker med å svelge tabletter
redusert matinntak eller væskeinntak
uønsket vekttap
gjentatte luftveisinfeksjoner eller lungebetennelser
Noen kan ha svelgevansker uten tydelig hosting. Fravær av hoste betyr derfor ikke nødvendigvis at svelgingen fungerer normalt.
-
I den orale fasen bearbeides mat og drikke i munnen før det transporteres bakover mot svelget.
Vansker i denne fasen kan blant annet føre til problemer med å tygge maten, kontrollere mat og drikke i munnen eller transportere maten bakover med tungen.
Mat kan bli liggende igjen i munnen, samle seg i kinnet eller renne ut mellom leppene.
Slike vansker kan blant annet oppstå dersom bevegelighet, styrke, følelse eller koordinasjon i lepper, tunge eller kjeve er påvirket.
-
Når maten eller drikken når svelget, skal svelgingen gjennomføres raskt og koordinert samtidig som luftveiene beskyttes.
Dersom denne delen av svelgingen er påvirket, kan mat eller drikke komme inn i luftveiene. Dette kalles penetrasjondersom materialet kommer inn i strupehodet, og aspirasjon dersom det passerer ned under stemmebåndene.
Dette kan føre til hosting eller kremting, men aspirasjon kan også forekomme uten tydelige reaksjoner. Dette omtales som stille aspirasjon.
Det kan også bli liggende rester av mat eller drikke igjen i svelget etter svelging.
-
Etter at maten har passert svelget, transporteres den gjennom spiserøret og videre til magesekken.
Vansker i denne delen av svelgeprosessen kan blant annet oppleves som at maten stopper opp eller setter seg fast etter at man har svelget.
Problemer i spiserøret kan ha flere årsaker og utredes vanligvis av lege eller annet relevant helsepersonell.
Logopedens arbeid med dysfagi er først og fremst rettet mot munn- og svelgfasen av svelgingen.
Hva kan føre til dysfagi?
Svelgevansker kan ha mange forskjellige årsaker.
Dysfagi kan blant annet forekomme etter:
hjerneslag
traumatisk hjerneskade
Parkinsons sykdom
andre nevrologiske sykdommer
kreft eller behandling i hode- og halsområdet
kirurgiske inngrep
sykdom eller skade som påvirker muskler eller nerver
Svelgefunksjonen kan også endre seg med økende alder, særlig dersom andre sykdommer eller funksjonsendringer kommer i tillegg.
Årsaken til svelgevanskene er viktig for hvordan de bør kartlegges og følges opp.
-
Ved mistanke om dysfagi kan logopeden kartlegge hvordan personen håndterer mat og drikke.
Kartleggingen kan blant annet omfatte bevegelighet og funksjon i lepper, tunge og kjeve, håndtering av mat og drikke, svelgefunksjon og tegn som kan tyde på at svelgingen ikke fungerer optimalt.
Det kan også vurderes hvordan sittestilling, mengde, konsistens og tempo påvirker svelgingen.
En klinisk undersøkelse kan imidlertid ikke alltid vise nøyaktig hva som skjer inne i svelget.
Ved behov for nærmere vurdering kan det derfor være nødvendig med en instrumentell undersøkelse av svelgefunksjonen.
-
To vanlige metoder for instrumentell vurdering av svelgefunksjon er Fiberoptisk Endoskopisk Evaluering av Svelgefunksjon (FEES) og videofluoroskopi (VFSS).
Ved FEES undersøkes svelget ved hjelp av et tynt fleksibelt kamera som føres gjennom nesen. Undersøkelsen gjør det mulig å observere blant annet hvordan ulike konsistenser håndteres og om det forekommer penetrasjon, aspirasjon eller rester i svelget.
Ved videofluoroskopi undersøkes svelgingen ved hjelp av bevegelige røntgenbilder mens personen svelger mat og drikke med kontrastmiddel.
Slike undersøkelser kan gi mer detaljert informasjon om hva som skjer under svelgingen og kan være viktig for å velge riktige tiltak.
Instrumentelle undersøkelser gjennomføres i spesialisthelsetjenesten der dette er tilgjengelig.
-
Tiltak ved dysfagi tilpasses årsaken til svelgevanskene og hva kartleggingen viser.
Oppfølgingen kan blant annet innebære:
øvelser rettet mot bestemte deler av svelgefunksjonen
trening av bevegelighet, styrke eller koordinasjon når dette er relevant
strategier som kan gjøre svelgingen tryggere eller mer effektiv
tilpasning av sittestilling eller hodeposisjon når dette er faglig begrunnet
tilpasning av størrelse og tempo på munnfuller
råd om mat- og drikkekonsistens
veiledning om måltidssituasjonen
egentrening når dette er egnet
Hvilke tiltak som brukes må vurderes individuelt. En øvelse eller strategi som er riktig for én type svelgevanske er ikke nødvendigvis riktig for en annen.
-
For enkelte kan det være aktuelt å tilpasse konsistensen på mat eller drikke for å gjøre svelgingen tryggere eller mer effektiv.
Dette kan for eksempel innebære endringer i hvordan maten tilberedes eller hvilken tykkelse drikken har.
Slike tiltak bør baseres på en individuell vurdering av svelgefunksjonen. Konsistenstilpasning bør ikke brukes mer omfattende eller over lengre tid enn nødvendig.
Ved behov for konsistenstilpasning kan det brukes standardiserte beskrivelser, som IDDSI-rammeverket, for å beskrive mat- og drikkekonsistenser på en entydig måte.
Individuell oppfølging
Individuell logopedisk oppfølging kan bestå av kartlegging, veiledning, målrettet trening og tilpasning av strategier.
Ved behov kan også pårørende eller andre som bistår under måltider få veiledning.
Oppfølgingen tilpasses svelgevanskene og kan endres underveis dersom funksjonen eller behovene endrer seg.
Når bør du ta kontakt?
Det kan være aktuelt å få vurdert svelgefunksjonen dersom du opplever nye eller vedvarende vansker med å tygge eller svelge, hoster eller kremter i forbindelse med mat og drikke, føler at maten setter seg fast, eller bruker betydelig lengre tid på måltider enn tidligere.
Det bør også reageres dersom svelgevanskene fører til redusert mat- eller væskeinntak, uønsket vekttap eller gjentatte luftveisinfeksjoner.
Ved akutte svelgevansker, særlig dersom de oppstår sammen med andre plutselige nevrologiske symptomer, bør akutt helsehjelp kontaktes.
Du kan ta kontakt med Wiig Logopedi dersom du ønsker mer informasjon om kartlegging eller logopedisk oppfølging ved dysfagi.
Målet med oppfølgingen
Målet er ikke bare at svelgingen skal være så trygg som mulig. Måltider har også stor betydning for livskvalitet, sosial deltakelse og glede.
Oppfølgingen bør derfor balansere sikkerhet, ernæring, væskeinntak, selvstendighet og livskvalitet.
Tiltakene tilpasses den enkelte og vurderes fortløpende etter funksjon, behov og mål.