En av de vanligste stemmeendringene ved Parkinson er at stemmen blir svakere. Det kan bli vanskeligere å gjøre seg hørt, særlig når det er bakgrunnsstøy, i større rom eller når flere deltar i en samtale.

Noen opplever ikke selv stemmen som spesielt svak, selv om andre har begynt å be dem snakke høyere eller gjenta det de har sagt.

I logopedisk behandling kan det arbeides med å øke bevisstheten rundt egen stemme og med å bruke en tydelig og hensiktsmessig stemmestyrke i samtale.

Bevegelsene i lepper, tunge og kjeve kan bli mindre og mindre presise. Dette kan gjøre at uttalen blir mindre markert og at ord lettere flyter sammen.

Det kan særlig bli vanskelig for andre å oppfatte talen dersom personen samtidig snakker lavt eller raskt.

Logopedisk trening kan ha fokus på tydeligere artikulasjon, større talebevegelser og strategier som gjør talen lettere å forstå.

Parkinson kan påvirke taletempoet. Noen begynner å snakke raskere, mens andre opplever at tempoet varierer gjennom en ytring.

Når tempoet blir for høyt, kan stavelser og ord flyte sammen og talen bli vanskeligere å forstå.

Ved behov kan det arbeides med bevissthet rundt taletempo, pauser og strategier for å opprettholde en tydelig og kontrollert tale.

Stemmen vår varierer naturlig i både tonehøyde og styrke når vi snakker. Denne variasjonen bidrar til å formidle blant annet følelser, spørsmål, betoning og hva som er viktig i en ytring.

Ved Parkinson kan denne variasjonen bli redusert. Stemmen kan derfor oppfattes som mer monoton eller mindre uttrykksfull enn tidligere.

I logopedisk behandling kan det arbeides med variasjon i tonehøyde, betoning, rytme og stemmestyrke for å gjøre talen mer uttrykksfull.

Parkinson kan føre til mindre og langsommere bevegelser i ansiktet. Dette kan gi redusert mimikk, også kalt hypomimi.

Ansiktsuttrykket kan derfor fremstå mindre tydelig eller levende, selv om personens følelser og engasjement ikke har endret seg.

Mimikk er en viktig del av kommunikasjonen. Vi bruker ansiktsuttrykk sammen med stemmen og kroppsspråket til å vise blant annet glede, interesse, overraskelse og reaksjoner på det andre sier.

Når mimikken blir mindre tydelig, kan det lettere oppstå misforståelser. I logopedisk behandling kan det derfor arbeides med økt bevissthet rundt mimikk og ansiktsbevegelser som en del av den samlede kommunikasjonen.

Stemmen er avhengig av et godt samspill mellom pust og stemmeproduksjon. Parkinson kan påvirke dette samspillet.

Noen kan oppleve at de har mindre kraft i stemmen, bruker kortere ytringer eller får vanskeligere for å opprettholde en stabil stemmestyrke gjennom hele setningen.

Logopedisk behandling kan derfor også inkludere arbeid med pust, stemme og koordineringen mellom disse.

Kommunikasjon handler om mer enn å produsere enkeltlyder og ord. Stemmen, taletempoet, mimikken, kroppsspråket og evnen til å delta aktivt i en samtale virker sammen.

For noen kan kommunikasjon bli mer krevende i grupper, på telefon, i støyende omgivelser eller når samtalen går raskt.

En viktig del av logopedisk oppfølging er derfor å overføre det man trener på til reelle kommunikasjonssituasjoner. Målet er at strategiene skal fungere i hverdagen og ikke bare på logopedkontoret.

Pårørende kan også være en viktig ressurs, og kan ved behov få råd om hvordan kommunikasjonen kan tilrettelegges.

Parkinson kan også påvirke svelgfunksjonen. Dette kan blant annet vise seg som vansker med mat eller drikke, hosting i forbindelse med måltider, at måltidene tar lengre tid eller utfordringer med å håndtere spytt.

Svelgevansker bør tas på alvor og vurderes individuelt.

Ved mistanke om svelgevansker kan det være behov for nærmere kartlegging og samarbeid med annet helsepersonell. Ved behov for instrumentell undersøkelse av svelgfunksjonen må dette gjennomføres i spesialisthelsetjenesten.